Kunsten & Kunstneren
Maleren, tegneren og fortelleren Kjell Pahr-Iversen er en av våre flotteste kunstnere. I kunsten kan vi på mange måter ikke skille mellom kunsten og kunstneren. I Kjell Pahr-Iversen er det umulig.
Maleren – har vi blitt kjent med for sin eventyrlige koloristiske palett og metaforiske konsepter. Kjell er en fullendt konseptmaker i kunsten med kjente motiver som Ikoner, Herbarium, Columna Vertebrae – «Det krumme skal bli rett» – med flere. Nylig ble vi kjent med «gatekunstneren» og hans malerier direkte på betong på Tjensvoll skole i Stavanger. Utstillinger i Norge og kanskje spesielt i utlandet, nylig i Warszawas kulturhus, er gjennom en lang kunstnerkarriere blitt svært omfattende. New York, Barcelona, Madrid, Luzern og Paris er noen av stedene og som på mange måter bekrefter kunstnerskapet hans. En «sann europeer» - født i Hillevåg, en arbeider og industriklassebydel i Stavanger. Hans oppvekst og opphav er med han i alt han gjør, og et av hans aller seneste utsmykningsoppdrag er nettopp Hillevåg kirke og fra hans kanskje mest kjente motiv og konsepter – Ikoner.
Spesielt hans særegne malerier har gitt kunstneren en sentral posisjon som modernist innen norsk samtidskunst.
«Han dypper sin pensel i sol», skrev Alfred Hauge i et intervju med kunstneren i 1966 før hans første separatutstilling i hjembyen Stavanger. I dag og mer enn 50 år senere, er dette fortsatt en god beskrivelse av Kjell Pahr-Iversens kunst. Han sprer mye lys, entusiasme og og engasjement.
Tegneren – og kunstnerens «skråblikk» - er på mange måter Kjell Pahr-Iversens evne til å se inn i, ulikheter og rollespill hos menneske – kall det gjerne «sideblikk eller observasjoner». Lekent, nysgjerrig, avslørende, forfengelig og fra livets lyse sider og skyggesider. Kunstneren har en evne til både å være venn med, samtidig reflektert og observant i møte med mennesker på gata, skuespillere, rolleinnehavere og originaler. «Engel fra Jæren» er en spøkefull karakter og en beskrivelse av jærbuens personlighet som er treffende, og «Spaserende» en så tilforlatelig gjeng med tomme blikk, gatelangs og uten mål at vi tar oss i å ha møtt disse selv nedi gata tidligere samme dag.
Blyant, fargestifter, kull og kritt, akvarell og gjerne som litografier, på papir og annet interessant materiale, nærmest rabler kunstneren seg til resultatet. «Skuespilleren som sminker seg» - observasjon av den «selvforelskede» - nærmest blir til med de samme bevegelsene som for kunstneren selv foran sminkespeilet. «Kramkar» og «Trekkspiller” likeså. Resultater av kunstnerens tilstedeværelse i teateret, det litterære og poetiske, og ikke minst hans metaforer over den jærske himmel, så vel fra sine fantasier og nysgjerrighet.
Kjell Pahr-Iversens tegninger er en kanskje mindre kjent side av kunstneren, men desto stort i sitt mangfold og avslørt beskrivende gjennom et langt liv som tilstedeværende og observerende.
Fortelleren – som et medmenneske, full av tilstedeværelse, lyttende og forståelsesfull. Som mange i fra samme kategori er kunstnerens evne til å observere og reflektere inngangen til det fortellende menneske. Skarp, men likevel sympatisk, kritisk, men likevel forståelsesfull, og morsom, men aldri dømmende, er Kjell Pahr-Iversen et eget bibliotek av historier og fortellinger. Han kjenner alle, og alle kjenner Kjell. I sitt atelier er alle velkomne, og selv om det ikke alltid passer helt, er hans gest til æ vær så god å finne deg en stol, by på kaffe og sjokolade – mest fra en «Twist»-pose – og ikke tilfeldig – da han sjekker din personlighet i valget av farge og mønster. Skoleklasser fra Stavanger, kvinneklubber fra Haugesund og bedriftsledere fra Jæren, søker Kjell visdom, erfaringer og gode råd. Hans historier fra hans hjemby og bydel er uforglemmelige, og hans møter med forfengeligheten ute i Europa og udugeligheten fra norske diplomater er nesten ikke til å holde ut i forundring, morsomheter og at vi kjenner oss igjen. Kjell Pahr-Iversen henter mye av sin fortellerkunst og malerkunst fra litteraturen, fag og skildringer. Hans lidenskapelige interesse og observasjoner i planteriket er gjenkjennbart i hans malerier spesielt, og fordi vi ikke bare liker, men også tror på hans fortellinger, er nettopp av den grunn at dette vet han, har sett det selv eller lest det et sted.